Bokmålsordboka
ur-
префікс
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- prefiks (1) i betegnelse for noe opprinnelig;i ord som urinstinkt, urmenneske og urnordisk (2
- prefiks (1) som forteller at noe skjer for første gang;i ord som uroppførelse og urpremiere
- som danner grunnlag for senere avgjørelser;i ord som uravstemning