Bokmålsordboka
umulig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| umulig | umulig | umulige | umulige |
Значення та вживання
- ikke mulig, ugjørlig
Приклад
- det var umulig å svømme mot strømmen;
- subst: kreve det umulige av en;
- det er ikke umulig – det kan godt tenkes
- som adverb:
- det kan umulig være sant
- særlig vanskelig eller vrien, vrang
Приклад
- et umulig arbeid;
- en umulig unge
Фіксовані вирази
- ?absolutt ikke mulig
- gjøre seg umuligforspille sine muligheter;
ødelegge sitt omdømme- gjøre seg umulig som samarbeidspartner