Bokmålsordboka
uforenlig, uforenelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uforenelig | uforenelig | uforenelige | uforenelige |
| uforenlig | uforenlig | uforenlige | uforenlige |
Значення та вживання
som ikke er forenlig (med noe);
som ikke er i samsvar (med noe)
Приклад
- framgangsmåten er uforenlig med hans moralske prinsipper