Bokmålsordboka
søke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å søke | søker | søkte | har søkt | søk! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| søkt + іменник | søkt + іменник | den/det søkte + іменник | søkte + іменник | søkende |
Походження
norrønt sǿkjaЗначення та вживання
- lete etter
Приклад
- søker De noen her?
- hjelpemannskaper har søkt i hele natt
- prøve å finne, oppnå
- søke lykken;
- søke trøst hos en;
- søke omgang med;
- søke Gud
- som adjektiv i presens partisipp: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
- en søkende sjel
- sette kursen, begi seg
Приклад
- båtene søkte havn;
- laksen søker opp i elvene for å gyte
- skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
Приклад
- søke (på) en stilling;
- søke om utsettelse;
- etter noen år nordpå søkte han seg sørover;
- firmaet søker etter snekkere – prøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag eller lignende)
Приклад
- boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen