Bokmålsordboka
substantiv
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et substantiv | substantivet | substantivsubstantiver | substantivasubstantivene |
Походження
av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’Значення та вживання
ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
jamfør appellativ (1 og proprium
Приклад
- ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver