Bokmålsordboka
subjekt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et subjekt | subjektet | subjektsubjekter | subjektasubjektene |
Походження
fra latin av subjicere, egentlig ‘det som ligger til grunn’Значення та вживання
- i filosofi: det erkjennende jeg;motsatt objekt (1)
- i grammatikk: setningsledd som predikatet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Приклад
- ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
- mindreverdig person
Приклад
- disse subjektene som henger rundt jernbanestasjonen