Bokmålsordboka
subjekt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et subjekt | subjektet | subjektsubjekter | subjektasubjektene |
Походження
fra latin, av subjicere ‘legge inn under’Значення та вживання
- i filosofi: det erkjennende jeg;motsatt objekt (1)
- i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Приклад
- ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
Фіксовані вирази
- formelt subjektord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
- i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
- logisk subjektsetningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet