Bokmålsordboka
struktur
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en struktur | strukturen | strukturer | strukturene |
Походження
fra latin, av struere ‘bygge, ordne’Значення та вживання
- måte som noe er satt sammen eller bygd opp på (av ulike smådeler);oppbygning, sammensetning
Приклад
- et atoms struktur;
- en bergart med krystallinsk struktur;
- samfunnets struktur;
- språkets struktur
- som etterledd i ord som
- krystallstruktur
- molekylstruktur
- samfunnsstruktur
- setningsstruktur
- enhet med en bestemt oppbygging som er knyttet til funksjon eller egenart
Приклад
- en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kolahalvøya
- utforming av en overflate;
Приклад
- blader med ruglete struktur;
- tapet med grov struktur;
- en hvitkalket peis med glatt struktur