Bokmålsordboka
stol
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stol | stolen | stoler | stolene |
Походження
norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’Значення та вживання
- møbel til å sitte på
Приклад
- sette en stolen for døren – tvinge en til et valg;
- falle mellom to stoler – passe verken til det ene eller det andre formål;
- pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
- i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
- kongestol, bispestol, domstol
- mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
Приклад
- prekestol, talerstol, lærestol;
- presten stod alt på stolen
- bærende ramme, stativ til noe
Приклад
- vevstol, takstol
- brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
Фіксовані вирази
- stikke noe under stolskjule eller fortie noe
- vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden