Bokmålsordboka
staur
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en staur | stauren | staurer | staurene |
Походження
norrønt staurrЗначення та вживання
- tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
Приклад
- sette kornnek på staur
- som etterledd i ord som
- gjerdestaur
- hesjestaur
- kornstaur
- sta eller dum person
Приклад
- en gammel staur som nekter å gi seg
Фіксовані вирази
- bort i/borti staur og veggerriv ruskende galt
- tilbudet var helt bort i staur og vegger;
- beløpet er borti staur og vegger
- bære staurslite med å holde sammen noe som spriker