Bokmålsordboka
stasjon
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en stasjon | stasjonen | stasjoner | stasjonene |
Походження
av latin statio, av stare ‘stå’Значення та вживання
- tilholdssted, område eller bygning der en virksomhet holder til;forkortet st.
- som etterledd i ord som
- bensinstasjon
- brannstasjon
- helsestasjon
- politistasjon
- sted der en stanser under en reise;holdeplass for tog, t-bane eller lignende der passasjerer kan gå på eller av
Приклад
- følge noen på stasjonen
- som etterledd i ord som
- endestasjon
- jernbanestasjon
- skysstasjon
- midlertidig stoppested, for eksempel under marsj, løp eller lignende
- som etterledd i ord som
- matstasjon
- virksomhet som sender radio- eller tv-programmer
- som etterledd i ord som
- radiostasjon
- tv-stasjon