Bokmålsordboka
stasjon
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en stasjon | stasjonen | stasjoner | stasjonene |
Походження
fra latin av stare ‘stå’Значення та вживання
- fast tilholdssted, område, bygning(er) for en virksomhet, forkorting st.
Приклад
- politistasjon, brannstasjon, radiostasjon, marinestasjon, bensinstasjon, fangststasjon
- sted for stans under marsj, reise eller lignende
Приклад
- matstasjon, skyss-stasjon, jernbanestasjon