Bokmålsordboka
stas
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en stas | stasen | staser | stasene |
Походження
av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’Значення та вживання
Фіксовані вирази
- hele stasenalt sammen
- på stas(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
- til stastil pynt