Bokmålsordboka
stamme 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stamme | stammen | stammer | stammene |
Походження
fra lavtysk; beslektet med stå (3Значення та вживання
- kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
Приклад
- treet hadde kraftig stamme;
- stammen var rank og rett
- som etterledd i ord som
- furustamme
- trestamme
- fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
Приклад
- bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
- disse spillerne utgjør stammen i laget
- gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
Приклад
- keltiske stammer
- fast bestand (1 av dyre- eller planteart
- som etterledd i ord som
- torskestamme
- viltstamme
- i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
Приклад
- 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'
Фіксовані вирази
- eplet faller ikke langt fra stammenbrukt om person som ligner opphavet sitt
- siste skudd på stammensiste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe