Bokmålsordboka
stagge
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stagge | stagger | stagga | har stagga | stagg! |
| stagget | har stagget | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stagga + іменник | stagga + іменник | den/det stagga + іменник | stagga + іменник | staggende |
| stagget + іменник | stagget + іменник | den/det staggede + іменник | staggede + іменник | |
| den/det staggete + іменник | staggete + іменник | |||
Походження
beslektet med stadig og stødigЗначення та вживання
- stanse, stoppe;hindre
Приклад
- vi må stagge den negative utviklingen
- roe ned, berolige;få til å stilne
Приклад
- stagge et skrikende barn;
- entusiasmen hennes var ikke til å stagge
Фіксовані вирази
- stagge seglegge bånd på seg;
begrense seg- jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade