Bokmålsordboka
stafett
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stafett | stafetten | stafetter | stafettene |
Походження
gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’Значення та вживання
- om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
- lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;jamfør stafettløp
Приклад
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
- i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
Приклад
- den nye lederen skal føre stafetten videre;
- byggeprosessen har vært en stafett
Приклад
- føre stafetten videre;
- miste stafetten