Bokmålsordboka
stab
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en stab | staben | staber | stabene |
Походження
fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stavЗначення та вживання
- personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
Приклад
- tjenestegjøre ved staben
- som etterledd i ord som
- forsvarsstab
- generalstab
- personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
- som etterledd i ord som
- tjenerstab
Приклад
- firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere