Bokmålsordboka
spott 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en spott | spotten | spotter | spottene |
Походження
norrønt spottr, spottЗначення та вживання
mine, ord eller atferd som skal gjøre noen til latter eller som viser glede over andre folks skade;
Приклад
- bli utsatt for latter og spott
Фіксовані вирази
- spott og spevanære, latter, hån
- bli til spott og spe;
- bli hengt ut til spott og spe