Bokmålsordboka
sport
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en sport | sporten | sporter | sportene |
Походження
gjennom engelsk; fra gammelfransk desport ‘atspredelse’Значення та вживання
- konkurransepreget fysisk aktivitet eller spill som følger et bestemt sett regler;jamfør idrett (1)
Приклад
- drive med sport;
- sjakk er en spennende sport
- som etterledd i ord som
- bilsport
- ekstremsport
- kampsport
- seilsport
- skisport
- noe en gjør fordi det er spennende eller utfordrende
Приклад
- før var epleslang en yndet sport
Фіксовані вирази
- gå sport iutvikle seg til en konkurransepreget utfordring
- det gikk sport i å ha den fineste hagen