Bokmålsordboka
soldat
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en soldat | soldaten | soldater | soldatene |
Походження
fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’Значення та вживання
- person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
Приклад
- norske soldater i FNs tjeneste
- menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
Приклад
- være soldat i Frelsesarmeen
Фіксовані вирази
- Ola soldattypisk norsk soldat
- Ola soldat er for dårlig trent
- Tordenskjolds soldatermindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv