Bokmålsordboka
beruset, berusa, berust
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
berusa | berusa | berusa | berusa |
beruset | beruset | berusede | berusede |
berusete | berusete | ||
berust | berust | beruste | beruste |
Значення та вживання
- påvirket av rusgift, særlig alkohol
Приклад
- være synlig, overstadig beruset;
- kjøre bil i beruset tilstand
- i overført betydning: begeistret
Приклад
- bli beruset av suksessen