Bokmålsordboka
skjold 2
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et skjold | skjoldet | skjold | skjoldaskjoldene |
Походження
norrønt skjǫldr, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’Значення та вживання
- plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
Приклад
- ta imot et hogg med skjoldet;
- politiet hadde køller og skjold
- beskyttelse, vern
Приклад
- være noens skjold og verge
- hvelvet dekke eller skall
Приклад
- Norge lå en gang under et skjold av is;
- skilpadder har skjold på rygggen
- som etterledd i ord som
- ryggskjold