Bokmålsordboka
skanse
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en skanse | skansen | skanser | skansene |
Походження
gjennom lavtysk; fra italiensk av scanso ‘vern’Значення та вживання
- befestning som består av jordvoll og skyttergrav
Приклад
- være den siste på skansen – den siste som gir seg
- bakerste del av øverste dekk på større fartøy, akterdekk
Приклад
- høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalgsson fra Sole – B. Bjørnson
Фіксовані вирази
- bli drevet fra skanse til skansestadig måtte gi seg, vike tilbake
- erobre en skanseogså: ha framgang, vinne terreng