Bokmålsordboka
sjel
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en sjel | sjelen | sjeler | sjelene |
| жіночий | ei/en sjel | sjela | ||
Походження
trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’Значення та вживання
- åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Приклад
- være syk både på kropp og sjel;
- få ro i sjelen;
- han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
- en stemme i sjelens dyp;
- gå inn for noe med liv og sjel;
- legge hele sin sjel i noe
- den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Приклад
- be for sin sjels frelse;
- sverge ved sin sjels salighet;
- selge sin sjel
- brukt som forsikring:
- det har du, min sjel, rett i
- drivende kraft
Приклад
- være sjelen i et foretakende;
- diktene hans mangler sjel – åndfullhet, indre liv
Фіксовані вирази
- ikke en levende sjelikke et eneste menneske;
ingen- det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
- to sjeler og en tankedet at to tenker på det samme