Bokmålsordboka
sin 1
детермінатив присвійний
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий рід | жіночий рід | середній рід | |
| sin | si | sitt | sine |
Походження
norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtyskЗначення та вживання
- brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
Приклад
- hun mistet sekken sin;
- han forstuet beinet sitt;
- de tok pengene sine
- brukt som substantiv:
- de har sitt å stri med;
- hun sørger for seg og sine
- brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
Приклад
- veie sine 100 kg;
- turen tok sine seks timer
- brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
Приклад
- det var jenta si!
- det er gutten sin som vet hva han vil!
- brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
Приклад
- hvem sin hatt er det?
- det er far sin;
- jeg kjenner godt Rud sine
Фіксовані вирази
- få sittdet som faller på en eller det en fortjener
- gjøre sittgjøre det som kreves;
bidra, medvirke - gå hver til sittgå hjem;
gå tilbake til det en holdt på med - gå sin veigå vekk
- ha sine fordelerha visse fordeler
- denne metoden har sine fordeler
- i sin tiden gang, særlig i fortiden
- forskeren som i sin tid oppdaget viruset
- ta sin tidta lang tid
- det tok sin tid før alt var klart
- til sine tiderav og til