Bokmålsordboka
sentrum
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et sentrum | sentrumet | sentrasentresentrum | sentraenesentrenesentrumasentrumene |
Походження
gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’Значення та вживання
- midtpunkt (1) i en symmetrisk figur;område i midten av noe
Приклад
- sentrum i en sirkel
- i overført betydning: midtpunkt (2) for oppmerksomhet eller interesse
Приклад
- sette elevene i sentrum
- midtre, mest sentrale del av et geografisk område, særlig i en by eller en bygd
Приклад
- Oslo sentrum;
- sentrum i en bygd
- sted eller institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet
Приклад
- byen er et sentrum for oljevirksomheten
- politisk parti eller gruppering mellom det politiske høyre og venstre
Приклад
- sentrum i norsk politikk