Bokmålsordboka
bekjent 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| bekjent | bekjent | bekjente | bekjente |
Вимова
bekjenˊtПоходження
fra lavtysk; av bekjenneЗначення та вживання
som en kjenner til;
Приклад
- gjøre seg bekjent med noe eller noen
Фіксовані вирази
- meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
- som bekjentsom alle vet
- en får som bekjent bare én barndomstid
- så vidt meg bekjentetter hva jeg vet;
så vidt jeg vet- så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
- være bekjent avkunne forsvare uten skam;
kunne stå for- en holdning vi ikke kan være bekjent av;
- føre en politikk vi kan være bekjent av