Bokmålsordboka
selvutslettende, sjølutslettende
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| selvutslettende | selvutslettende | selvutslettende | selvutslettende |
| sjølutslettende | sjølutslettende | sjølutslettende | sjølutslettende |
Значення та вживання
som er svært beskjeden;
som holder seg helt i bakgrunnen;
som tar så mye hensyn til andre at en selv blir nærmest usynlig