Сторінка статті

Bokmålsordboka

selv 2, sjøl

детермінатив
Таблиця відмінювання для цього детермінатива
однинамножина
чоловічий ріджіночий рідсередній рідозначена форма
selvselvselvselveselv
sjølsjølsjølsjølvesjøl
sjølve

Походження

norrønt sjalfr

Значення та вживання

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Приклад
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Приклад
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Приклад
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Фіксовані вирази

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er