Bokmålsordboka
sedimentere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å sedimentere | sedimenterer | sedimenterte | har sedimentert | sedimenter! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
sedimentert + іменник | sedimentert + іменник | den/det sedimenterte + іменник | sedimenterte + іменник | sedimenterende |
Значення та вживання
avsette seg som bunnfall eller avleiring (2) på bunnen av havet, i en beholder eller på jordoverflaten;
jamfør sediment