Bokmålsordboka
respekt
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en respekt | respekten | respekter | respektene |
Походження
fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’Значення та вживання
aktelse, ærbødighet, lydighet
Приклад
- ha stor respekt for en;
- sette seg i respekt
Фіксовані вирази
- med respekt å meldeom jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si- han var, med respekt å melde, temmelig beruset