Bokmålsordboka
respekt
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | 
| en respekt | respekten | respekter | respektene | 
Походження
fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’Значення та вживання
aktelse, ærbødighet, lydighet
Приклад
- ha stor respekt for en;
- sette seg i respekt
Фіксовані вирази
- med respekt å meldeom jeg så må si;
 unnskyld uttrykket;
 sant å si- han var, med respekt å melde, temmelig beruset