Bokmålsordboka
rang 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en rang | rangen | ranger | rangene |
Походження
av fransk ‘rekke, plass’Значення та вживання
- plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;militær grad
Приклад
- en offiser med majors rang;
- gjestene ble plassert etter rang
- plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;status, verdi
Приклад
- ha rang blant de fremste
Фіксовані вирази
- av rangblant de aller beste i sitt slag
- en folketaler av rang;
- en opplevelse av rang
- gjøre noen rangen stridigkonkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere- ingen kan gjøre henne rangen stridig
- ha rangenha fortrinnsrett
- bussene har rangen