Bokmålsordboka
rable
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å rable | rabler | rabla | har rabla | rabl!rable! |
| rablet | har rablet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| rabla + іменник | rabla + іменник | den/det rabla + іменник | rabla + іменник | rablende |
| rablet + іменник | rablet + іменник | den/det rablede + іменник | rablede + іменник | |
| den/det rablete + іменник | rablete + іменник | |||
Значення та вживання
- tegne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydelig
Приклад
- rable ned handlelisten i en fart;
- hun rablet av gårde om konspirasjoner
- brukt som adjektiv: forvirret, vettløs
Приклад
- rablende vrangforestillinger
Фіксовані вирази
- rable for noengå rundt for en;
bli gal eller skrullete- nå rabler det for deg;
- etter skilsmissen rablet det for ham