Bokmålsordboka
posthum
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| posthum | posthumt | posthume | posthume |
Походження
sammenblandet av latin posthumus ‘sist født’, humus ‘jord’ og humare ‘begrave’Значення та вживання
- om åndsverk: som er gitt ut etter opphavspersonens død
Приклад
- en posthum utgivelse av alle hans dikt
- om eldre forhold: som er født etter farens død
- brukt som adverb: etter døden;
Приклад
- boka ble gitt ut posthumt