Bokmålsordboka
pol 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en pol | polen | poler | polene |
Походження
fra gresk ‘akse, spiss’Значення та вживання
- hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
Приклад
- negativ og positiv pol;
- motsatte poler tiltrekker hverandre
- i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
Приклад
- matematisk pol
- i overført betydning: motsetning, kontrast
Приклад
- svinge mellom to poler