Bokmålsordboka
plikt 1
іменник чоловічий або жіночий
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en plikt | plikten | plikter | pliktene |
жіночий | ei/en plikt | plikta |
Походження
av lavtysk plicht ‘ytelse’Значення та вживання
- noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
Приклад
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- som etterledd i ord som
- arbeidsplikt
- bidragsplikt
- meldeplikt
- noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
Приклад
- moralsk plikt;
- gjøre noe av plikt;
- det var hans simple plikt å hjelpe