Bokmålsordboka
bark 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bark | barken | barker | barkene |
Походження
norrønt bǫrkrЗначення та вживання
- ytterste lag på trestammer og grener
Приклад
- skave bark
- ytterste lag i et organ
- som etterledd i ord som
- hjernebark
- nyrebark
Фіксовані вирази
- mellom barken og vedeni en vanskelig stilling
- de havnet mellom barken og veden