Bokmålsordboka
pant 2
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et pant | pantet | pant | pantapantene |
Походження
norrønt pantr m; fra lavtyskЗначення та вживання
- gjenstand eller eiendom som utleveres (håndpant) eller loves utlevert (underpant) som sikkerhet for at et løfte, særlig et økonomisk krav, vil bli innfridd
Приклад
- innløse et pant;
- ta pant i noe;
- sette noe i pant;
- banken lånte oss penger mot pant i eiendommen
- garanti, sikkert tegn eller bevis
- pantet på vårt vennskap
- i lek: gjenstand som en deltaker må gi fra seg, og som så løses inn mot at deltakeren gjør det en dommer forlanger