Bokmålsordboka
oppstilling
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en oppstilling | oppstillingen | oppstillinger | oppstillingene |
| жіночий | ei/en oppstilling | oppstillinga | ||
Значення та вживання
- det å stille (5, 1) opp
Приклад
- først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
- noe som er stilt opp
Приклад
- en imponerende oppstilling av veteranbiler
- orden eller måte som noe er stilt opp på
Приклад
- en klar og oversiktlig oppstilling;
- en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Фіксовані вирази
- ta oppstillingstille seg opp (for å se eller vente på noe)
- politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene