Bokmålsordboka
opponent
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en opponent | opponenten | opponenter | opponentene |
Походження
fra latin; av opponereЗначення та вживання
- person som kommer med innvendinger;motstander (i diskusjon)
- person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
Приклад
- første og andre opponent i disputasen
Фіксовані вирази
- opponent ex auditorioperson som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2) - opponent ex officioperson som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2)