Bokmålsordboka
oppløsningstegn, oppløysingstegn
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et oppløsningstegn | oppløsningstegnet | oppløsningstegn | oppløsningstegnaoppløsningstegnene |
| et oppløysingstegn | oppløysingstegnet | oppløysingstegn | oppløysingstegnaoppløysingstegnene |
Значення та вживання
i musikk: fortegn (2) (♮) som opphever fortegnene kryss (1, 7) eller B (1, 3);