Bokmålsordboka
oppløsning, oppløysing
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en oppløsning | oppløsningen | oppløsninger | oppløsningene |
| en oppløysing | oppløysingen | oppløysinger | oppløysingene | |
| жіночий | ei/en oppløsning | oppløsninga | oppløsninger | oppløsningene |
| ei/en oppløysing | oppløysinga | oppløysinger | oppløysingene | |
Значення та вживання
- det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
Приклад
- oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
- det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
Приклад
- en tid med moralsk oppløsning
- om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
Приклад
- satellittbilder med høy oppløsning;
- oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen
Фіксовані вирази
- gå i oppløsingfalle fra hverandre, brytes ned