Bokmålsordboka
opplagt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| opplagt | opplagt | opplagte | opplagte |
Значення та вживання
- som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
Приклад
- det er opplagt at vi vinner;
- tomta har noen opplagte svakheter
- i rette stemning, i god form
Приклад
- føle seg pigg og opplagt;
- ikke være opplagt til å gjøre noe