Bokmålsordboka
balanse
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en balanse | balansen | balanser | balansene |
Вимова
balanˊse; balanˊgseПоходження
fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’Значення та вживання
- vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Приклад
- balansen i et ur
- (evne til) likevekt
Приклад
- holde, miste balansen;
- være ute av balanse;
- turnere har god balanse
- i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
Приклад
- finne en god balanse mellom jobb og fritid;
- balansen mellom tilbud og etterspørsel
- oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Приклад
- sette opp balanse ved årsskiftet
- likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
Приклад
- regnskapet viser balanse