Bokmålsordboka
offiser
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en offiser | offiseren | offiserer | offiserene |
Походження
gjennom fransk; fra latin , av officiumЗначення та вживання
- militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
Приклад
- offiserer og menige
- befal (2) i handelsflåten
Приклад
- offiserer og mannskap
- person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
Приклад
- hun er offiser i Frelsesarmeen
- hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene