Bokmålsordboka
møte 1
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et møte | møtet | møter | møtamøtene |
Походження
av mot (2Значення та вживання
- det å møtes (1)
Приклад
- et uventet møte
- avtalt sammenkomst;samling, konferanse
Приклад
- avtale et møte med noen;
- kalle sammen til møte;
- holde et møte;
- møtet er hevet;
- hun sitter i et møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møter
- som etterledd i ord som
- allmannamøte
- foreldremøte
- årsmøte
- samlet gruppe av møtedeltakere
Приклад
- møtet vedtok å utsette saken
- situasjon som vekker følelser eller tanker
Приклад
- hans første møte med kjærligheten;
- et brutalt møte med virkeligheten
Фіксовані вирази
- gå i møtenærme seg
- gå undergangen i møte;
- de går gode tider i møte
- komme noen i møtemøte noen på halvveien;
være imøtekommende