Bokmålsordboka
motiv
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et motiv | motivet | motivmotiver | motivamotivene |
Походження
gjennom fransk, fra middelalderlatin, av motivus ‘som setter i bevegelse’; beslektet med mosjonЗначення та вживання
- grunn til at en gjør noe;beveggrunn, drivkraft, formål
Приклад
- motivene for en handling;
- motivet for forbrytelsen;
- handle ut fra edle motiver
- i jus: grunngiving for et lovforslag;samlede forarbeider til en lov
- emne for en litterær tekst eller et kunstverk
Приклад
- hevn som motiv i litteraturen
- det som er avbildet eller framstilt for eksempel på et fotografi, i et maleri eller som skulptur
Приклад
- et godt motiv;
- bilder med motiver fra eldre bydeler
- i musikk: kort tonerekke;minste melodiske eller rytmiske enhet i en komposisjon