Bokmålsordboka
avtale 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en avtale | avtalen | avtaler | avtalene |
Значення та вживання
- gjensidig løfte eller enighet om noe
Приклад
- gjøre en avtale med noen;
- holde en avtale;
- en bindende avtale;
- lønn etter nærmere avtale
- enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
Приклад
- jeg har en avtale i ettermiddag;
- hun har en avtale hos legen klokken ti
- i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
Приклад
- avtale!