Bokmålsordboka
minoritet
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en minoritet | minoriteten | minoriteter | minoritetene |
Походження
gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’Значення та вживання
- motsatt majoritet
Приклад
- være i minoritet
- gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
Приклад
- etniske minoriteter;
- den kurdiske minoriteten i Tyrkia
Фіксовані вирази
- nasjonal minoritetfolkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
- nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner