Bokmålsordboka
mester
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en mester | mesteren | mestere | mesterne |
| mestremestrer | mestrene | ||
Походження
norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magisterЗначення та вживання
- rettleder eller lærer i noe
Приклад
- knele for sin herre og mester
- selvstendig håndverker med mesterbrev
Приклад
- lærling, svenn og mester
- som etterledd i ord som
- bakermester
- murmester
Приклад
- øvelse gjør mester;
- være en mester på piano;
- hun er en mester til å fortelle;
- bli norsk mester på 800 m
- som etterledd i ord som
- kretsmester
- norgesmester
- verdensmester
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe
- i ord som
- politimester
- seremonimester
- vaktmester
Фіксовані вирази
- være mester forvære opphavsperson til;
greie- hun var mester for den spesielle skiferpeisen