Bokmålsordboka
merkelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| merkelig | merkelig | merkelige | merkelige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| merkeligere | merkeligst | merkeligste |
Походження
norrønt merkiligrЗначення та вживання
- påfallende;rar, underlig
Приклад
- et merkelig innfall;
- et merkelig sammentreff
- brukt som adverb
- jeg nådde bussen, merkelig nok;
- hun tok det merkelig rolig;
- det er sant, så merkelig det enn kan høres
- særegen, interessant
Приклад
- en merkelig hendelse