Bokmålsordboka
mani
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en mani | manien | manier | maniene |
Походження
gjennom tysk, eller fransk; fra gresk mania ‘raseri’Значення та вживання
- i psykiatri: oppstemthet med sterk selvbevissthet og virketrang
- sterk, ensidig lyst eller interesse;
Приклад
- ha mani for kortspill;
- jogging kan bli en ren mani